Det du vil ha er et hjem som ikke kan tilhøre noen andre enn din familie. Det trenger ikke nødvendigvis å skrike HER BOR VI, men hjemmet trenger å bære preg av de som bor her.

Få mer glede av bildene dine

Få mer glede av bildene dine

Barna kan gjøre en del av jobben. De har ansvar for tegninger som er festet til kjøleskapet med magnet og biter av frokostblanding som er festet til kjøkkengulvet med tørket syltetøy. Men de kan da ikke gjøre alt, heller. På tide å brette opp ermene.

Det finnes noen triks for å få gode bilder. Du bør sørge for å ha godt lys, enten det er kunstig eller naturlig. Så bør du stille inn kameraet ditt på høyeste bildekvalitet, og ha et minnekort med god plass. Ta mange bilder, og sorter ofte. Og når du har samlet opp noen bilder du er fornøyd med, får du noen profesjonelle til å fremkalle dem på gamlemåten.

 It ain’t a home to you, though it be the palace of a king, Until somehow your soul is sort of wrapped round everything. Edgar A. Guest

Grunnen til at du vil overlate fremkallingen til noen som lever av det, er at de vet hvordan de skal få bildene dine til å holde seg vakre i en evighet. De bruker papir som holder på bildekvaliteten selv om sola måtte skinne på bildet ditt hver eneste dag. De kan gi deg anbefalinger om matte og blanke overflater og om fargevalg og innramming. Klart de kan: De lever jo av dette.

Noen bilder skal være digre og dekke hele soveromsvegger. Kanskje det blinkskuddet fra stranden i sommer, eller det av yngstemann i silhuett? Og på kjøkkenet kan du henge masse småbilder av barna, de fra kakebaksten før jul. Og bildene fra jenteturen til Barcelona går i et lite album på klassisk vis, slik at du kan vise det fram når det er din tur til å invitere på jentekveld.

Og etter hvert har dere bilder i små rammer på kommoden i gangen, bilder fra den store, våte søledagen i september. Oppe på veggen i trappa henger bilder som du har lov til å kalle kunst: Det nærbildet av tyttebæret i sommer. Bordet noen hadde laget av en gammel møllestein i den gjengrodde hagen i Frankrike.

De kommer til å henge lenge. Fargene kommer til å være like klare om ti, tjue, tretti år. Og barna kommer til å spørre om de kan få ta med seg et bilde eller to når de flytter på hybel for første gang, fordi de også vil ha et hjem som ikke kan tilhøre noen andre enn dem.