Å leve i skyene

Det finnes så mye man skal gjøre når et barn kommer til verden. Så mange uroer som må monteres over senger og stellebord. Så mange kanelsnurrer som må tas ut av fryseren og tines i ovnen når nybakte besteforeldre kommer på besøk. Så mange bilder som må knipses.

Få mer glede av bildene dine

Tagget med:Album, Bilde, Bilder, Fotobok, Minne, Minner, Mitt første år, Nettsky, Øyeblikk

Men hvor blir det av, dette første året? Forsvinner det i en storm av kafébesøk og lapping av barnevogndekk? Det er du som bestemmer hvordan barnets første år kommer til å huskes.

Det går selvsagt an å lagre bildene i en nettsky. Du kan hente dem ned nesten hvor som helst. Så når den lille fyller tre og lurer på hvordan det var å være spedbarn, da er det bare å dra frem telefonen. Så, hvis du har tilgang til nett, kan du hente ned alle bildene. Det tar litt tid, det er jo gigabytes vi snakker om her, og så tar det litt sveiping frem og tilbake før du finner noen blinkskudd. Du har jo ikke akkurat ryddet i filene, og det begynner å bli så lenge siden. Og før du vet ordet av det, har den lille mistet interessen.

Det er fordi det første året nå har blitt til glemte filer i en nettsky.

Bla, bla, bla i et album

En fotobok er noe man lager litt etter litt. Et blinkskudd her og et blinkskudd der. Det tar ikke lang tid før bildeutvalget er ganske stort, og det er ganske koselig å sitte der med en tekopp og sette inn bildene. Kanskje skrive noen setninger om hva som har skjedd i det siste. Du får på en måte lov til å sette pris på de fine tingene en gang til.

Så når den lille fyller tre og lurer på hvordan det var å være spedbarn, da er det bare å dra frem boka det står Mitt første år på. Så kan dere sitte der og bla, og den lille kan stille spørsmål, og du kan svare: ”Ja, det er du som ligger på brystet mitt der. De kler alle nyfødte inn i slike håndklær.”
Og på neste side: ”Ser du ikke det? Han som holder deg der er morfar. Han hadde mer hår da du kom til verden.”

Og der er alle minnene, spredd over tretti–førti sider. Noen i sort-hvitt, andre i glassklare, høstrødmende farger. Det første besøket på hytta. Grandonkel og -tante på besøk fra andre kanten av landet. Den turen i vogn over broen på den ekstra kalde januardagen. Se, der krabber du for første gang! Og der er du lei deg fordi du ikke får leke med en gaffel.

Og når den lille har blitt stor, så kommer dere begge til å være glade for at mitt første år ikke svever i en nettsky, men heller ligger trygt på matt papir mellom to stive permer i bokhylla.